Gå til innholdet
English
Skyttere › Artikler

Wilhelm Tell: myte, frihetssymbol og historisk kilde

Wilhelm Tell er en sagnhelt fra kantonen Uri tidlig på 1300-tallet, og noen historisk Wilhelm Tell er aldri blitt funnet. [1] Likevel ble han en sentral skikkelse i sveitsisk nasjonal historieskriving og et symbol på motstand mot aristokratisk styre. [2]

Kort fortalt
  • Tell er en sagnskikkelse, og noen historisk Wilhelm Tell er aldri blitt funnet. [1] Tschudis utvidede versjon fra rundt 1570 ble modell for senere forfattere. [6] Tell ble et symbol på motstand mot aristokratisk styre, blant annet under revolusjonene i 1848. [2]

De første skriftlige opptegnelsene om sagnet stammer fra siste del av 1400-tallet, og tradisjonell datering er 1307 under Albrecht av Habsburg. [2] Tellenlied, skrevet på 1470-tallet og bevart i avskrift fra 1501, kaller Tell «første eidgenosse». [3] Sangen har med eplet, den andre pilen og flukten, men ikke noe drap på Gessler. [3] Den første trykte versjonen står i Petermann Etterlins kronikk fra 1507. [4]

Aegidius Tschudi fra Glarus skrev rundt 1570 en utvidet versjon av sagnet. [5] Tschudi er kjent for å ha pyntet på kildene sine, så detaljer som ikke finnes i eldre beretninger kan mistenkes å være hans oppfinnelse. [5] Kronikken Chronicon Helveticum forelå bare som manuskript i over 150 år før den ble utgitt i 1734–1736, men Tschudis versjon ble likevel hovedmodell for senere forfattere. [6]

Ifølge sagnet fikk Tell løfte om friheten hvis han skjøt et eple av sønnens hode, og han kløv eplet uten å skade gutten. [7] Gessler spurte hvorfor Tell hadde stukket en ekstra pil i jakken, og Tell svarte at den var ment for Gessler hvis den første hadde truffet sønnen. [7] Under overfarten til fangehullet i Küssnacht brøt det ut storm, og Tell fikk roret og hoppet i land ved Tellsplatte. [8] Hos Tschudi dreper han Gessler med den andre pilen i Hohle Gasse. [9]

Allerede tidlig på 1500-tallet kan en utbredt Tell-dyrking påvises, med utflukter til åstedene for hans gjerninger. [10] Det første kjente Tell-spillet, Urner Tellspiel, ble trolig oppført vinteren 1512 eller 1513 i Altdorf. [11][12] Kirken i Bürglen hadde fra 1581 en klokke viet til Tell. [13] Et kapell i nærheten har en freske fra 1582 som viser hans død i Schächenbach. [13]

Den danske sagnhelten Palnatoke er første gang belagt i Saxos Gesta Danorum fra 1100-tallet. [14] Sagnet er den tidligste kjente parallellen til Tell-historien. [15] Kong Harald Blåtann tvinger Palnatoke til å skyte et eple av sønnens hode. [15] Palnatoke tar flere piler fra kokeret og sier at de øvrige var ment for Harald. [16] Punker von Rohrbach, omtalt i Heksehammeren, skal ha skutt en mynt av sønnens hode og hadde en ekstra pil tiltenkt pfalzgreven. [17][18]

Freudenberger og von Haller pekte i 1760 på Palnatoke-sagnet som mulig forbilde, og et eksemplar av boken ble brent offentlig på torget i Altdorf. [19][20] Joseph Eutych Kopp utløste på 1840-tallet «polemiske debatter» med skeptiske anmeldelser av grunnleggelsessagnene. [21] I 1891 ble 1. august valgt som nasjonaldag, med Forbundsbrevet fra 1291 som dokumentert grunnlag i stedet for Tells gjerning. [22]

Friedrich Schillers skuespill fra 1804 bygger på Tschudis versjon. [23] Gioachino Rossini brukte Schillers skuespill som grunnlag for operaen fra 1829. [24] Rundt 1836 ble de første Tell-kortstokkene laget i Pest, og de ble populære i det østerrikske keiserriket under revolusjonen i 1848. [25] Max Frisch snudde rollene i «Wilhelm Tell for skolen» (1971). [26] En undersøkelse fra 2004 viste at et flertall av sveitserne trodde at Tell virkelig hadde levd. [27]

Kilder

  1. Wilhelm von Janko: Fabel und Geschichte: Eine Sammlung historischer Irrtümer und Fälschungen books.google.no. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  2. The Longman Anthology of British Literature: Volume 2A: The Romantics and Their Contemporaries . United States: Pearson Education, Inc. 2006. p. 671. ISBN 0-321-33394-2 .. via Wikipedia (en): William Tell
  3. Rochus von Liliencron , Historische Volkslieder der Deutschen , vol. 2 (1866), no. 147, cited by Rochholz (1877), p. 187; cf. Bergier, p. 70–71.. via Wikipedia (en): William Tell
  4. Bergier, p. 77.. via Wikipedia (en): William Tell
  5. Coolidge, William Augustus Brevoort (1911). "Tschudi" . In Chisholm, Hugh (ed.). Encyclopædia Britannica . Vol. 27 (11th ed.). Cambridge University Press. pp. 349– 350. ...Tschudi's historical credit is thus hopelessly ruined... en.wikisource.org. via Wikipedia (en): William Tell
  6. Bergier, p. 16.. via Wikipedia (en): William Tell
  7. https://www.smithsonianmag.com/history/in-search-of-william-tell-2198511/ smithsonianmag.com. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  8. https://www.outdooractive.com/de/poi/zentralschweiz/tellsplatte/26302108/ outdooractive.com. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  9. "Hohle Gasse" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland . hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  10. Helfferich, Tryntje, The Thirty Years' War: A Documentary History (Cambridge, 2009), p. 279.. via Wikipedia (en): William Tell
  11. Head, p. 528.. via Wikipedia (en): William Tell
  12. Bergier, p. 76.. via Wikipedia (en): William Tell
  13. Kaiser, P.: "Liberation myths" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland , 20 May 2002. URL last accessed 6 November 2006. hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  14. Bergier, p. 82.. via Wikipedia (en): William Tell
  15. see e.g. Keightley, Thomas. Tales and Popular Fictions: Their Resemblance and Transmission from Country to Country . London: Whittaker, 1834, p. 293.. via Wikipedia (en): William Tell
  16. Bergier, p. 82.. via Wikipedia (en): William Tell
  17. https://www.welt.de/kultur/history/article13441519/Wilhelm-Tell-schoss-nie-einen-Apfel-vom-Kopf.html welt.de. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  18. http://www.sagen.at/texte/sagen/sagen_historisch/volkshelden_starke_leute/punker_rohrbach.html sagen.at. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  19. Bergier, p. 80f.. via Wikipedia (en): William Tell
  20. Wernick, Robert. "In Search of William Tell" . Smithsonian . Retrieved 2017-12-06 . smithsonianmag.com. via Wikipedia (en): William Tell
  21. Heidi Bossard-Borner: "Joseph Eutych Kopp" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland , 2008. hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  22. Wilhelm Oechsli, Die Anfänge der Schweizerischen Eidgenossenschaft . Zürich, 1891.. via Wikipedia (en): William Tell
  23. Bergier, p. 16.. via Wikipedia (en): William Tell
  24. "William Tell: Fact Or Legend?" . tribunedigital-chicagotribune . Retrieved 2017-12-06 . chicagotribune.com. via Wikipedia (en): William Tell
  25. Pattern Sheet 90 - Tell pattern Type I at i-p-c-s.org. Retrieved 29 Nov 2019. i-p-c-s.org. via Wikipedia (en): William Tell
  26. Adolf Muschg , Apfelschuß war nicht verlangt , Spiegel 9 August 1971. spiegel.de. via Wikipedia (en): William Tell
  27. "According to a 2004 survey of 620 participants performed by the LINK-Institut of Lucerne for Coopzeitung. 58% of those asked held that Tell was historical, compared to 29% who held that Tell was unhistorical" . Retrieved February 27, 2023 . {{ cite web }} : CS1 maint: deprecated archival service ( link ) news.search.ch. via Wikipedia (en): William Tell

Hver påstand er kontrollert mot kilden før publisering. 15. oktober 2026