Gå til innholdet
Skyttere › Personregister › Myter og folklore
Myter og folklore

Wilhelm Tell

Wilhelm Tell er en sagnhelt fra kantonen Uri tidlig på 1300-tallet, og noen historisk Tell er aldri funnet [1]. Han er kjent som armbrøstskytteren i fortellingen om eplet og er en sentral skikkelse i sveitsisk nasjonal historieskrivning [2][3].

Ifølge sagnet ble Tell lovet friheten tilbake hvis han lyktes med skuddet, og 18. november 1307 kløyvde han eplet i to med en pil fra armbrøsten, uten å skade sønnen [2]. Sagnet sier at Gessler spurte hvorfor Tell hadde stukket en ekstra pil i jakken, og at Tell svarte at den var ment for Gessler hvis den første hadde drept sønnen [2]. Ifølge sagnet lot Gessler ham da binde og føre mot fangehullet i Küssnacht-slottet [2].

Ifølge sagnet skal Tell senere ha møtt menn fra Uri, Schwyz og Unterwalden, som hadde reist seg mot det østerrikske styret [4]. I Tschudis fortelling kjempet han igjen mot Østerrike i slaget ved Morgarten i 1315 og døde i 1354, da han forsøkte å redde et barn fra drukning i elven i Schächental [5].

De første skriftlige opptegnelsene om sagnet stammer fra siste del av 1400-tallet [3]. Tellenlied fra 1470-tallet kaller Tell «første forbundsfelle» og nevner eplet og den andre pilen, men ikke noe drap på Gessler [6]. Etterlins krønike fra 1507 er den eldste trykte versjonen [7]. Tschudi utvidet fortellingen rundt 1570, og Chronicon Helveticum kom på trykk først i 1734–1736 [8][9].

Saxo forteller at den danske Palnatoke ble tvunget av Harald Blåtann til å skyte et eple av hodet på sønnen [10][11]. På spørsmål om hvorfor han tok flere piler ut av kogeret, svarer Palnatoke at han ville skutt Harald med de to gjenværende hvis han hadde truffet sønnen med den første [12]. I 1760 hevdet Simeon Uriel Freudenberger at Tell-sagnet trolig bygde på Palnatoke-sagnet [13].

Tidlig på 1500-tallet kan en utbredt Tell-dyrking, med utflukter til åstedene, påvises [14]. Heinrich Brennwald nevner et kapell på stedet der Tell skal ha hoppet fra båten [14]. Det første kjente Tell-spillet ble trolig oppført i Altdorf vinteren 1512 eller 1513 [15][16]. Kirken i Bürglen fikk en klokke viet til Tell fra 1581 [17].

Skepsis til Tells eksistens var svært upopulær [18]. Von Hallers franske oversettelse av Freudenbergers bok ble utgitt under Hallers navn og brent i Altdorf [13]. På 1840-tallet utløste Joseph Eutych Kopps skeptiske artikler polemiske debatter [18]. I 1891 ble 1. august, knyttet til forbundsbrevet fra 1291, valgt som nasjonaldag framfor 1307 [19]. I en undersøkelse fra 2004 trodde et flertall av sveitserne at Tell hadde eksistert [20].

Sagn og historie. Tschudi er kjent for å ha fylt ut kildene sine, så detaljer som bare finnes hos ham kan mistenkes for å være hans egne tillegg [8]. Senere forslag om å identifisere Tell som historisk person, blant annet et fra 1986 som utleder navnet fra stedsnavnet Tellikon, ligger utenfor den historiske hovedstrømmen [25].

Bragder

  1. Roret på Vierwaldstättersjøen
    Ifølge sagnet blåste det opp til storm, mannskapet overlot roret til Tell, og han grep armbrøsten og sprang i land ved stedet som i dag kalles Tellsplatte [21]. I Tschudis versjon ba vaktene Gessler om å ta av Tells lenker, slik at han kunne styre båten [22].
  2. Skuddet i hulveien
    Ifølge sagnet la Tell seg på lur ved hulveien til Küssnacht og skjøt Gessler på hjemveien [4]. I Tschudis versjon brukte han den andre pilen på strekningen mellom Immensee og Küssnacht, kjent som Hohle Gasse [22].
  3. Opprøret
    Ifølge sagnet utløste Tells handling et opprør som førte til dannelsen av det gamle sveitsiske edsforbundet [23].

Ettermæle

Tell ble stoff for Schillers drama fra 1804 og Rossinis opera fra 1829 [24]. Han ble også et symbol på motstand mot aristokratisk styre i Europa på 1700- og 1800-tallet [3].

Mer på skyttere.com

Kilder

  1. Wilhelm von Janko: Fabel und Geschichte: Eine Sammlung historischer Irrtümer und Fälschungen books.google.no. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  2. https://www.smithsonianmag.com/history/in-search-of-william-tell-2198511/ smithsonianmag.com. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  3. The Longman Anthology of British Literature: Volume 2A: The Romantics and Their Contemporaries . United States: Pearson Education, Inc. 2006. p. 671. ISBN 0-321-33394-2 .. via Wikipedia (en): William Tell
  4. https://www.myswitzerland.com/en-se/destinations/ruetli-ruetli-meadow/ myswitzerland.com. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  5. Meyers Konversations-Lexikon , Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig und Wien, Fourth edition, 1885–1892, entry on " Tell , Wilhelm ," pp. 576–77 in volume 15. In German. retrobibliothek.de. via Wikipedia (en): William Tell
  6. Rochus von Liliencron , Historische Volkslieder der Deutschen , vol. 2 (1866), no. 147, cited by Rochholz (1877), p. 187; cf. Bergier, p. 70–71.. via Wikipedia (en): William Tell
  7. Bergier, p. 77.. via Wikipedia (en): William Tell
  8. Coolidge, William Augustus Brevoort (1911). "Tschudi" . In Chisholm, Hugh (ed.). Encyclopædia Britannica . Vol. 27 (11th ed.). Cambridge University Press. pp. 349– 350. ...Tschudi's historical credit is thus hopelessly ruined... en.wikisource.org. via Wikipedia (en): William Tell
  9. Bergier, p. 16.. via Wikipedia (en): William Tell
  10. http://www.forn-sed.no/folkesagn/folkesagn/folkeviser_kvad/2.shtml forn-sed.no. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  11. see e.g. Keightley, Thomas. Tales and Popular Fictions: Their Resemblance and Transmission from Country to Country . London: Whittaker, 1834, p. 293.. via Wikipedia (en): William Tell
  12. Bergier, p. 82.. via Wikipedia (en): William Tell
  13. Troxler, J. et al. : Guillaume Tell , pp. 43–46; Ketty & Alexandre, Chapelle-sur-Moudon, 1985, ISBN 2-88114-001-7 . See also " Le pamphlet de von Haller Archived 2009-03-14 at the Wayback Machine " (in French). www3.dfj.vd.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  14. Helfferich, Tryntje, The Thirty Years' War: A Documentary History (Cambridge, 2009), p. 279.. via Wikipedia (en): William Tell
  15. Head, p. 528.. via Wikipedia (en): William Tell
  16. Bergier, p. 76.. via Wikipedia (en): William Tell
  17. Kaiser, P.: "Liberation myths" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland , 20 May 2002. URL last accessed 6 November 2006. hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  18. Heidi Bossard-Borner: "Joseph Eutych Kopp" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland , 2008. hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  19. Wilhelm Oechsli, Die Anfänge der Schweizerischen Eidgenossenschaft . Zürich, 1891.. via Wikipedia (en): William Tell
  20. "According to a 2004 survey of 620 participants performed by the LINK-Institut of Lucerne for Coopzeitung. 58% of those asked held that Tell was historical, compared to 29% who held that Tell was unhistorical" . Retrieved February 27, 2023 . {{ cite web }} : CS1 maint: deprecated archival service ( link ) news.search.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  21. https://www.outdooractive.com/de/poi/zentralschweiz/tellsplatte/26302108/ outdooractive.com. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  22. "Hohle Gasse" in German , French and Italian in the online Historical Dictionary of Switzerland . hls-dhs-dss.ch. via Wikipedia (en): William Tell
  23. Meyers Konversations-Lexikon , Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig und Wien, Fourth edition, 1885–1892, entry on " Tell , Wilhelm ," pp. 576–77 in volume 15. In German. retrobibliothek.de. via Wikipedia (en): William Tell
  24. swissinfo.ch, Simon Bradley in Neuchâtel. «William Tell: killer or freedom fighter?» . SWI swissinfo.ch (på engelsk) . Besøkt 30. mai 2020 . swissinfo.ch. via Wikipedia (no): Wilhelm Tell
  25. Arnold Claudio Schärer, Und es gab Tell doch (1986). Schärer cites the historical record of one Wilhelm Gorkeit of Tellikon and argues that Gorkeit is equivalent to Armbruster ("crossbow maker"). Historians were not convinced, but the theory was welcomed in part of the nationalistic right in Switzerland, being referenced by Rudolf Keller, at the time president of the Swiss Democrats , on 1 August schweizer-demokraten.ch. via Wikipedia (en): William Tell

Hver påstand er kontrollert mot kilden før publisering. Sist oppdatert 8. oktober 2026.