Gå til innholdet
Skyttere › Personregister › Krig og historie
Krig og historie

Simo Häyhä

Simo Häyhä (1905–2002) var en finsk skarpskytter som tjenestegjorde under vinterkrigen mot Sovjetunionen [1]. Han regnes ofte som historiens dødeligste skarpskytter, men antallet drepte er omstridt [1][2].

Simo Häyhä ble født 17. desember 1905 i Kiiskinen i Rautjärvi, som sjuende av åtte barn i en lutheransk bondefamilie [3][4]. Som 17-åring ble han med i den frivillige Suojeluskunta, utmerket seg i skytekonkurranser og skal ha hatt hjemmet fullt av trofeer [5]. Han begynte verneplikten i 1925, men fikk først formell snikskyttertrening i Utti i 1938 [6].

Under vinterkrigen tjenestegjorde han i 6. kompani av Infanteriregiment 34 under løytnant Aarne Juutilainen i slaget ved Kollaa [7]. Temperaturen lå mellom −40 og −20 grader [8]. Häyhä bar helhvit kamuflasje, mens sovjetiske tropper for det meste av krigen ikke hadde kamuflasjeuniformer [8].

Han gikk til den forberedte stillingen lenge før daggry og ble der til etter solnedgang [9]. Han pakket snø foran stillingen for å skjule seg og dempe snøspruten fra snutebrannen, og holdt snø i munnen så pusten ikke skulle røpe ham [10]. Med sine 160 centimeter lå han lett skjult i en snøgrop, og han spiste sukker og brød for å holde varmen [11].

Antallet drepte er usikkert, og tallene varierer mellom kildene [2]. Han ble kreditert for 505 [12], og i sine private krigsminner anslo han omtrent 500 [13]. Divisjonssjef Antero Svensson tilskrev ham 17. februar 1940 219 bekreftede drap med gevær og like mange med maskinpistol [14]. Historikeren Risto Marjomaa regner med «mer enn to hundre», blant annet fordi bekreftelse var vanskelig uten likene [2].

6. mars 1940, en uke før krigens slutt, ble han alvorlig såret da en eksplosiv kule knuste venstre underkjeve [15]. Han ble lagt på en haug med lik før noen la merke til at foten beveget seg [16]. Han kom til bevissthet 13. mars, dagen freden ble erklært [17].

Restitusjonen tok flere år, og ansiktet forble vansiret [18][19]. Gården lå i området som ble avstått, så han startet på nytt som bonde i Valkjärvi i Ruokolahti [19]. Han ble en dyktig elgjeger og hundeoppdretter [20]. Han døde 1. april 2002, 96 år gammel, på et veteranpleiehjem i Hamina [21].

Bragder

  1. 1939–1940Skarpskytter i vinterkrigen
    Häyhä ble kreditert for 505 drepte sovjetiske soldater [12]. I sine private krigsminner anslo han selv omtrent 500 [13].
  2. 1939Rekorddagen
    21. desember 1939 oppnådde Häyhä sitt høyeste dagstall, 25 drepte [22].
  3. 1940Æresgevær
    17. februar 1940 fikk han et æresgevær av typen SAKO M/28-30 «Pystykorva», gitt av den svenske forretningsmannen Eugen Johansson [23]. Ifølge en uoffisiell telling hadde han da skutt 219 soldater [24].
  4. 1940Forfremmet til offiser
    28. august 1940 forfremmet Mannerheim Häyhä direkte fra alikersantti til vänrikki [25].
  5. Utmerkelser
    Häyhä fikk Frihetsmedaljen av 1. og 2. klasse og Frihetskorset av 3. og 4. klasse [26]. Han fikk også Kollaa-korset i sølv, nummer fire etter Mannerheim, president Kallio og oberst Svensson [27].
  6. 1941Mannerheimkorset ble ikke tildelt
    I 1941 ble han nominert som ridder av Mannerheimkorset, men det ble ikke tildelt, fordi korset ikke ble gitt for innsats i vinterkrigen alene [28].

Ettermæle

Kallenavnet «Den hvite død» kan ha sitt opphav i finsk propaganda og dukket ifølge kildene opp i litteraturen først på slutten av 1980-tallet [29]. Häyhä ble rangert som nummer 74 i Suuret suomalaiset i 2004 [30], og Kollaa ja Simo Häyhä -museo i Miettilä i Rautjärvi har en egen utstilling om ham [31].

Kilder

  1. Rayment, Sean (30 April 2006). "The long view" . The Daily Telegraph . London. Archived from the original on 12 January 2022 . Retrieved 30 March 2009 . telegraph.co.uk; Saarelainen, Taipo (15 November 2016). "The White Death: History's Deadliest Sniper" . Forces Network . Archived from the original on 11 July 2018 . Retrieved 21 February 2018 . forces.net; Saarelainen, Tapio A. M. (2006). Sankarikorpraali Simo Häyhä .; Kivimäki, Petri (14 March 2018). "Tutkijan kädet alkoivat vapista – maailmankuulun sotalegendan Simo Häyhän muistelmat löytyivät sattumalta" . Yle.fi. Archived from the original on 29 March 2018 . Retrieved 14 March 2018 . yle.fi; "Simo Häyhän maine ärsyttää venäläisiä" [ Simo Häyhä's reputation annoys Russians ] . Helsingin Sanomat (in Finnish). 28 December 2025 . Retrieved 28 December 2025 . hs.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  2. Marjomaa, Risto. "Häyhä, Simo (1905–2002)" . Kansallisbiografia . Archived from the original on 13 November 2020 . Retrieved 23 November 2020 . kansallisbiografia.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  3. Saarelainen, Tapio (2016). The White Sniper . Casemate. ISBN 978-1612004297 . Archived from the original on 23 April 2023 . Retrieved 12 March 2019 – via Google Books. books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  4. "Simo Häyhä" . Geni.com . Archived from the original on 11 July 2018 . Retrieved 9 May 2020 . geni.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  5. Gilbert, Adrian (1996). Sniper: The Skills, the Weapons, and the Experiences . St. Martin's Press. p. 88 . ISBN 0312957661 . archive.org. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  6. Saarelainen, Tapio (2016). The White Sniper . Casemate. ISBN 978-1612004297 . Archived from the original on 23 April 2023 . Retrieved 12 March 2019 – via Google Books. books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  7. "Talvisodan sää 1939–1940" (PDF) (in Finnish). Finnish Meteorological Institute (Ilmatieteen laitos). March 2010. p. 6 . Retrieved 28 May 2026 . ilmastokatsaus.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  8. Trotter, William R. (2002). The Winter War: The Russo–Finnish War of 1939–40 . New York / London: Workman / Aurum Press. pp. 145– 146. ISBN 978-1-85410-881-4 .. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  9. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  10. Stirling, Robert (2012). Special Forces Sniper Skills . Osprey Publishing. pp. 79– 80. ISBN 978-1780960036 . Archived from the original on 18 May 2023 . Retrieved 11 July 2023 . books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  11. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  12. Simple History (15. februar 2018). «Simo Häyhä 'The White Death' (World’s Deadliest Sniper)» . Besøkt 7. april 2019 . youtube.com. via Wikipedia (no): Simo Häyhä
  13. Kivimäki, Petri (14 March 2018). "Tutkijan kädet alkoivat vapista – maailmankuulun sotalegendan Simo Häyhän muistelmat löytyivät sattumalta" . Yle.fi. Archived from the original on 29 March 2018 . Retrieved 14 March 2018 . yle.fi; Kauppinen, Kari (18 July 2017). "Sotasankari Simo Häyhän ennennäkemätön päiväkirja löytyi – 'Tässä on minun syntilistani' " . Iltalehti (in Finnish). Helsinki. Archived from the original on 12 June 2018 . Retrieved 18 July 2017 . iltalehti.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  14. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  15. Saarelainen, Tapio (2016). The White Sniper: Simo Häyhä . Casemate. ISBN 978-1612004297 . Archived from the original on 23 April 2023 . Retrieved 17 October 2016 . books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  16. Saarelainen (2016). The White Sniper. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  17. Silvander, Lauri (14 October 2017). "Simo Häyhän muistikirja paljastaa tarkka-ampujan huumorintajun – 'Valkoinen kuolema' esittää näkemyksensä ammuttujen vihollisten lukumäärästä" . Iltasanomat (in Finnish). Archived from the original on 19 August 2019 . Retrieved 19 August 2019 . is.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  18. Silvander, Lauri (14 October 2017). "Simo Häyhän muistikirja paljastaa tarkka-ampujan huumorintajun – 'Valkoinen kuolema' esittää näkemyksensä ammuttujen vihollisten lukumäärästä" . Iltasanomat (in Finnish). Archived from the original on 19 August 2019 . Retrieved 19 August 2019 . is.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  19. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  20. Stirling, Robert (2012). Special Forces Sniper Skills . Osprey Publishing. pp. 79– 80. ISBN 978-1780960036 . Archived from the original on 18 May 2023 . Retrieved 11 July 2023 . books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  21. Feist, Paul (2012). "The Winter War and a Winter Warrior" . The Redwood Stumper 2010: The Newsletter of the Redwood Gun Club, Arcata, CA . Arcata, CA: Redwood Gun Club. p. 36. ISBN 978-1300039730 . books.google.com; "Ei ne osumat, vaan se asenne" . Yle.fi . 5 December 2013. Archived from the original on 20 September 2016 . Retrieved 12 March 2019 . yle.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  22. Fordy, Tom (20 November 2025). " 'I shot 500 Russians': The Second World War sniper known as the White Death" . The Daily Telegraph . Retrieved 29 November 2025 . telegraph.co.uk. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  23. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  24. Saarelainen, Tapio (2016). The White Sniper . Casemate. ISBN 978-1612004297 . Archived from the original on 23 April 2023 . Retrieved 12 March 2019 – via Google Books. books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  25. Feist, Paul (2012). "The Winter War and a Winter Warrior" . The Redwood Stumper 2010: The Newsletter of the Redwood Gun Club, Arcata, CA . Arcata, CA: Redwood Gun Club. p. 36. ISBN 978-1300039730 . books.google.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  26. Lappalainen, Jukka-Pekka (6 December 2001). "Kollaa kesti, niin myös Simo Häyhä" [ The Kollaa held out, so did Simo Häyhä ] . Helsingin Sanomat (in Finnish). Helsinki. Archived from the original on 11 December 2016 . Retrieved 19 February 2011 . hs.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  27. "Decorations of Finland - Winter War Campaign Crosses" . Finland at War . 9 May 2020 . Retrieved 12 April 2025 . finlandatwar.com. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  28. "Simo Häyhä – legenda ja syystä" . Sotaveteraanit.fi (in Finnish). 20 February 2018. Archived from the original on 10 September 2021 . Retrieved 11 May 2020 . sotaveteraanit.fi; Hurmerinta, Ilmari (1994). Suomen puolesta: Mannerheim-ristin ritarit 1941–1945 . Helsinki, Finland: Ajatus. ISBN 9519440283 . OCLC 42290307 . search.worldcat.org. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  29. Kinnunen, Annika (5 November 2019). "Sotamuistoja – Simo Häyhän kuvaus talvisodasta" (PDF) (Candidate thesis) (in Finnish). University of Oulu. p. 13. Archived (PDF) from the original on 30 June 2022 . Retrieved 20 August 2022 . jultika.oulu.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  30. "Suuret Suomalaiset – 100 Suurinta suomalaista" . 22 February 2011. Archived from the original on 22 February 2011 . Retrieved 12 March 2019 . web.archive.org. via Wikipedia (en): Simo Häyhä
  31. "Simo Häyhän maine ärsyttää venäläisiä" [ Simo Häyhä's reputation annoys Russians ] . Helsingin Sanomat (in Finnish). 28 December 2025 . Retrieved 28 December 2025 . hs.fi; "Museum" . Kollaa ja Simo Häyhä -museo . Archived from the original on 30 June 2022 . Retrieved 18 May 2022 . kollaa-simohayha-museo.fi. via Wikipedia (en): Simo Häyhä

Hver påstand er kontrollert mot kilden før publisering. Sist oppdatert 8. oktober 2026.