Gå til innholdet
EnglishThis page is only in Norwegian
Skyttere › Personregister › Våpen og teknikk
Våpen og teknikk

Johann Nikolaus von Dreyse

Johann Nikolaus von Dreyse (1787–1867) var en tysk våpenkonstruktør og fabrikant [1]. Han er kjent for tennnålgeværet, som han la fram for den prøyssiske hæren i 1836, og som fikk et særlig rykte i krigen i 1866 [1][2].

Johann Nikolaus von Dreyse ble født 20. november 1787 og døde 9. desember 1867 [1]. Han la tennnålgeværet fram for den prøyssiske hæren i 1836 [1]. Det ble innført i desember 1840 som Leichte Perkussions-Gewehr M 1841, et navn som med vilje skulle villede om våpnets virkemåte, og først i 1855 ble det omdøpt til Zündnadelgewehr [1].

Patronen besto av papirhylse, kule, fenghette og svartkrutt [3]. Ved avfyring stakk tennnålen inn i fenghetten, og en skruefjær fikk nålen til å fare fram [4]. Fordelen var at geværet kunne lades liggende, og at skuddtakten var høyere enn for forladere [5]. I strid ga det omtrent tre til fem skudd i minuttet, på skytebanen opptil tolv [5].

På 1850-tallet var det meste av det prøyssiske infanteriet fortsatt utstyrt med glattborede Potsdam-musketter fra 1839 [6]. På grunn av lav finansiering fikk bare 90 bataljoner våpenet i 1855 [7]. Britene prøvde geværet i 1849–1851 og målte seks skudd i minuttet, men fant det «for komplisert og ømfintlig» for tjeneste [8][9].

Tidlig på 1860-tallet gjorde løp av støpestål industriell masseproduksjon mulig [10]. Da krigen mot Østerrike brøt ut i 1866, hadde det prøyssiske infanteriet 270 000 tennnålgevær [11]. Våpenet hadde likevel en svakhet: dårligere treffevne og rekkevidde enn andre riflede gevær [12]. Mot det franske Chassepot-geværet i den fransk-prøyssiske krigen ble rekkevidden et problem [13].

Fra 1869 ble flere modeller ombygd etter systemet til verkmester Johannes Beck, som forbedret gasstettingen med en gummiring og tok prinsippet fra Chassepot-geværet [14]. Endringene doblet ifølge kilden rekkevidden til omkring 1200 meter, på høyde med Chassepot [15].

Sønnen Franz (1822–1894) førte virksomheten videre og innførte slagbolten, som reduserte tilsmussingen av låsdelene fra kruttrøyk [16]. Senere mistet han terreng i det militære markedet, der Mauser ble ledende [16]. Familien solgte geværfabrikken til Rheinmetall i 1901 [16].

Bragder

  1. Støpestål i militære løp
    Løpet ble i begynnelsen laget av smijern, som den gang var det vanlige [17]. Senere ble støpestål for første gang brukt i militær våpenproduksjon [17][18].
  2. 1866Seieren i 1866
    De prøyssiske suksessene i krigen mot Østerrike, særlig ved Königgrätz, overbeviste andre stater om bakladergeværets fordeler [2]. Teknikken var bare en del av forklaringen, for Moltke satte geværet inn i en taktikk med hurtig skyting i stedet for bajonettangrep [19].
  3. 1866Spredning i Tyskland
    Andre tyske stater og det senere Nordtyske forbund tok i bruk tennnålgeværet [20]. Baden og Württemberg valgte det som tjenestegevær i 1866 [21].
  4. Våpen på flere kontinenter
    I Japan skaffet Kii-domenet 4800 Dreyse-gevær etter Boshin-krigen [22]. Kina utstyrte noen enheter med geværet på 1870-tallet [23].

Ettermæle

Familien Dreyses virksomhet gjorde den tidligere lite betydelige byen Sömmerda til et viktig sted for rustningsindustrien, og Rheinmetalls grunnlegger hadde lært hos Dreyse [16]. I 1875 ble en nyanlagt gate i Berlin-Moabit oppkalt etter ham [24].

Kilder

  1. John Walter (2006). The rifle story: an illustrated history from 1776 to the present day . MBI Publishing Company. p. 48. ISBN 978-1-85367-690-1 . books.google.com. via Wikipedia (en): Johann Nicolaus von Dreyse ↩
  2. Wilhelm Rüstow : Der Krieg um die Rheingrenze 1870. Verlag Schulthess, 1870.. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  3. Flatnes, Oyvind. From Musket to Metallic Cartridge: A Practical History of Black Powder Firearms . Crowood Press, 2013, pp. 125–130. ISBN 978-1847975935. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  4. Pierer’s Universal-Lexikon. Band 19, 1865, S. 729–730.. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  5. Autorenkollektiv: Prometheus, Band 29. Mückenberger, 1917, S. 158 ( bei Google-books ) books.google.de. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  6. Förster & Nagler 1997 , pp. 269.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  7. Förster & Nagler 1997 , pp. 268.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  8. Strachan, Hew (1985). From Waterloo to Balaclava: tactics, technology, and the British Army 1815–1854 . Cambridge University Press. pp. 38– 40. ISBN 0521304393 .. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  9. Grumpy (25 February 2023). "The British version of the Dreyse needle rifle with firearms and weapon expert, Jonathan Ferguson" . You Will Shoot Your Eye Out . Retrieved 25 October 2026 . youwillshootyoureyeout.com. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  10. Förster & Nagler 1997 , pp. 269.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  11. Förster & Nagler 1997 , pp. 269.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  12. Jan Ganschow, Olaf Haselhorst, Maik Ohnezeit (Hrsg.): Der Deutsch-Französische Krieg 1870/71. Ares-Verlag, Graz 2009, ISBN 978-3-902475-69-5 , S. 231 ( bei Google-books ) books.google.de; Karl Heinz Metz : Ursprünge der Zukunft: die Geschichte der Technik in der westlichen Zivilisation. F. Schöningh, Paderborn 2006, ISBN 3-506-72962-4 , S. 402 ( bei Google-books ) books.google.de; Von Berthold Seewald: Pickelhaube – Symbol für preußischen Militarismus . In Die Welt . vom 15. Februar 2011, zuletzt abgerufen am 27. September 2014. welt.de. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  13. capandball (17 June 2016). Tactics and Rifles of the Battle of Königgrätz – Lorenz and Dreyse Rifles in Action . YouTube. Archived from the original on 12 December 2021 . Retrieved 20 December 2016 . youtube.com. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  14. Anonymus: Das aptirte Zündnadelgewehr. In: Polytechnisches Journal . 196, 1870, S. 426–429. dingler.bbaw.de. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  15. Reinhold Günther: Allgemeine Geschichte der Handfeuerwaffen. Leipzig, 1909, Johann Ambrosius Barth Verlag , S. 64 archive.org. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  16. Ulrich Völkel: Gastliches Thüringen – Mittelthüringen. Arnstadt 1993, ISBN 3-929662-00-0 . (die dort gemachten kurzen Ausführungen stellen den Kenntnisstand vom Ende des 19. Jahrhunderts dar und basieren auf: O. Hesse: Aus Sömmerdas Vergangenheit und Gegenwart. Versuch einer Zusammenstellung der geschichtlichen Begebenheiten. Erfurt 1898, OCLC 163088776 .) worldcat.org. via Wikipedia (de): Johann Nikolaus von Dreyse ↩
  17. Damals übliche Bezeichnung. Nicht zu verwechseln mit dem modernen Stahlguss .. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  18. Pierer’s Universal-Lexikon. Band 19, 1865, S. 729–730.. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  19. Peter Broucek , Erwin A. Schmidl : Militär, Geschichte und politische Bildung. Böhlau, Wien 2003, ISBN 3-205-77117-6 , S. 331–332.. via Wikipedia (de): Zündnadelgewehr ↩
  20. "Germany in 1866: Who Used What?" . hmwrs.com . Retrieved 25 October 2026 . hmwrs.com. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  21. Reade 1891 , p. 740.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  22. Esposito 2020 , pp. 34–35, 41.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  23. Jowett 2016 , pp. 19, 44.. via Wikipedia (en): Dreyse needle gun ↩
  24. Dreysestraße. In: Straßennamenlexikon des Luisenstädtischen Bildungsvereins (beim Kaupert ) . berlin.kauperts.de. via Wikipedia (de): Johann Nikolaus von Dreyse ↩

Hver påstand er kontrollert mot kilden før publisering. Sist oppdatert 12. november 2026.

Les videre

Artikler om våpen og teknikk