Alvin Yorks Umulige Solo-Seier i Argonne-skogen

Det tunge høstregnet hadde endelig gitt seg, men tåken hang fortsatt mellom grantrærne i Argonne-skogen denne oktobermorgenen i 1918. Korporal Alvin York og seksten andre amerikanske soldater fra 82. divisjon krøp forsiktig fram gjennom undervegetasjonen, på oppdrag for å ta ut tyske maskingeværstillinger som blokkerte den amerikanske framrykningen.

York, en 30 år gammel tidligere pasifist og dypt religiøs mann fra Tennessee-fjellene, hadde først søkt om militærnektelse da USA gikk inn i første verdenskrig. Etter dype samvittighetskvaler hadde han til slutt bestemt seg for å tjenestegjøre, men lovet seg selv at han bare ville drepe når det var absolutt nødvendig for å redde liv.

Nå, dypt inne bak fiendens linjer, ble hans overbevisning satt på sin ytterste prøve.

Da amerikanerne nærmet seg en liten lysning, brøt helvete løs. En skur av maskingeværild rev gjennom luften rundt dem. Seks amerikanske soldater, inkludert sersjant Bernard Early som ledet patruljen, falt umiddelbart. Tre andre ble såret.

York og de syv gjenværende usårede amerikanerne fant seg plutselig omringet av over tretti tyske soldater som hadde arbeidet med å legge telefonkabler, i tillegg til maskingeværstillingene på høyden over dem. De tyske bakketroppene stormet mot amerikanerne og tok dem til fange, inkludert den sårede sersjant Early.

Men de hadde oversett York, som lå delvis skjult bak en stor trestubbe.

Det som fulgte er en av de mest ekstraordinære individuelle kamphandlinger i militærhistorien.

Da tyskerne begynte å lede de amerikanske fangene bort, reiste York seg opp. Med sitt Springfield M1903 rifle hevet, begynte han metodisk å skyte ned de tyske soldatene. Det var ikke panisk ild – det var den rolige, metodiske skytingen til en mann som hadde brukt hele sitt liv på å jakte i Tennessee-fjellene, hvor hver patron måtte telles og hvert skudd måtte treffe.

York brukte en jegerteknikk han hadde lært i fjellene hjemme: Han skjøt de bakerste fiendene først, slik at de foran ikke umiddelbart ville oppdage hvor skuddene kom fra. Med utrolig presisjon traff han tyske soldat etter tyske soldat, alle med dødelige hodeskudd.

"Jeg bare kunne ikke bomme," fortalte York senere. "Hver gang jeg trykket på avtrekkeren, falt en tysker. Det var ikke meg som siktet og skjøt. Noe annet, en kraft langt større enn meg, styrte mitt sikte."

Maskingeværmannskapene på høyden sveivet sine våpen nedover og konsentrerte ilden mot York, men den amerikanske skytteren forble uberørt midt i en storm av kuler som slo inn i jord og trær rundt ham.

Da York hadde tømt magasinet på sitt rifle, trakk en gruppe på seks tyske soldater, ledet av løytnant Paul Vollmer, bajonettene og stormet mot ham – overbevist om at amerikaneren måtte lade om.

York, som var på vakt mot nettopp dette, trakk sin Colt M1911 pistol. I en utvisning av skyteferdighet som virket umulig, skjøt han med lynrask presisjon den bakerste tyskeren først, deretter den nest bakerste, og fortsatte framover – stikk i strid med normal taktikk. Denne uventede tilnærmingen skapte forvirring og panikk blant de angripende tyskerne, som hadde forventet at han skulle skyte den fremste først.

Alle seks falt før de kunne nå ham med bajonettene.

Løytnant Vollmer, som hadde sett nok, skrek "Übergibt euch!" og blåste i en fløyte for å signalisere overgivelse. De gjenværende tyske soldatene la ned sine våpen. York og de overlevende amerikanerne tok 132 tyske fanger – inkludert fire offiserer og flere maskingeværlag.

Da York førte sine fanger tilbake til de amerikanske linjene, var tallene så utrolige at hans overordnede offiser, Major George Edward Buxton, først nektet å tro rapporten. En etterforskning ble igangsatt, som bekreftet Yorks bragd. Den offisielle rapporten tilskrev ham personlig 28 drepte tyske soldater og 35 nedkjempede maskingeværstillinger.

Hans evne til å overleve den intense kryssilden forblir et mysterium. Tysk etterforskende personell, som undersøkte åstedet senere, kunne ikke forklare hvordan en enkelt skytter hadde unngått å bli truffet fra så mange vinkler samtidig. Noen tyske overlevende hevdet at York måtte ha hatt et helt kompani med seg, siden de ikke kunne tro at én mann kunne skyte så presist under så intens beskytning.

For sin utrolige prestasjon ble York tildelt Medal of Honor, Amerika høyeste militære utmerkelse, samt den franske Croix de Guerre. Hans skyteferdigheter – utviklet gjennom livslang jakt i de appalachiske fjellene – kombinert med eksepsjonell ro under ekstremt press, gjorde det umulige mulig.

Som York selv sa det: "Da krig kom til landet mitt, gjorde jeg min plikt som jeg så den, men jeg elsket ikke det. Og jeg elsker fortsatt ikke det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg pekte bare der jeg så dem, og Herren tilbakebetalte tyranni med rettferdighet."